Mange snakker om den tiden i livet med Gud der Han tar oss med på "dypet". Jeg ser også på denne tiden i vandringen med Herren som noe spesielt og fint, men ikke bare det.
Har du noen gang opplevd å bli tatt med på "dypet", og plutselig finner du ut at du har glemt hvordan man svømmer?
Du ser på livet ditt som plutselig gikk fra å være et bra, velbalansert liv med Gud, til å bli kaos, tvil og strev.
Du ser at det blir kortere og kortere ned til bunn, og du strever febrilsk med å holde hodet over vannet. Har du kjent det slik, eller kjenner du det slik?
Da kan jeg fortelle deg at du ikke er alene om det.
Du kjenner forventningene fra famillien, fra venner og ikke minst menigheten som tynger deg.
Fordi du er ikke akkurat der hvor de skulle ønske at du var akkurat nå.
Du kjenner presset øker, og en trang etter å spille et skuespill om et liv som ikke eksisterer, akkurat nå.
Du har vært langt oppe, men nå føler du bare at fallet blir lengere og lengere.
Tankene kommer, tvilen bytter plass med det som engang bare var tro og håp om en bedre fremtid. Desperat forsøker du å finne en vei ut av dette. En vei som vil ta deg ut av denne håpløse situasjonen.
Du fortsetter å gå på møter, glad som alltid. Gråter inni deg.
Du fortsetter å gi av det du engang hadde, men kjenner bare at det tapper deg.
Du begynner å spille et skuespill, selv om du vet at det ikke bedrer noe som helst.
Du begynner å kjenne på desperasjon.
Det kjennes ut som du er i ferd med å dø innvendig.
Det du har mest lyst til er å legge deg ned å rope "JESUS, HJELP MEG!"
Og akkurat når dette skjer, har kanskje Gud fått deg akkurat der Han hadde planlagt.
Når du våger å legge alt på Han, når du våger å være tro mot det som virkelig betyr noe i den store sammenhengen.
Når nøden har grepet ditt hjerte, og troen igjen vokser i det du roper på Herren, da er du der.
Når du igjennom dette ble liten i dine egne øyne, kunne Jesus skinne i storhet igjennom ditt liv.
Så skjer det fantastiske.
Igjennom at Jesus ble stor igjen i ditt liv, ble du også i stand til å huske hvordan man svømmer.
Fordi nå er det ikke du som strever på egenhånd etter å rettferdigjøre deg selv, men Jesus som bærer deg igjennom for sitt navns skyld.
Så ble du med ett i stand til å holde hodet høyt over vannet, når Jesus minnet deg på dine første svømmetak, din første kjærlighet.
Rop på Herren i din nød, og la ikke fienden få ta hjertet ditt.
Salomos ordspråk 4:23 "Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,
for livet går ut fra det."
Hvem er livet? Er jeg livet? Er du livet?
Nei, Jesus sier i Johannes 14:6 "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg."
Så hvis Jesus er livet, og ingen kommer til Faderen uten ved Han, da er det nyttesløst å forsøke på egenhånd.
Da må vi bevare våre hjerter, og kanskje er det tid for å rope til Jesus om hjelp.
Herren velsigne deg, og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse på deg, og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg, og gi deg fred.
Gud velsigne deg!
