Hvem lever vi for?

Det er så lett å si det, "jeg lever for Jesus", og så vanskelig å leve det. Det er som jeg sa til min gode venn i dag, "jeg har et godt liv med Gud, på godt og vondt".
Betyr det at det kan være vondt å ha et godt liv med Gud? Ja, det gjør faktisk det. Det å ha et godt liv med Gud gjør sitt til at man "tvinges" til å gjøre endringer i sitt eget liv. Det kan være holdninger, tanker, grenser, synd osv. Dette er alle ting i et menneskes liv som virker imot utviklingen som Herren har planlagt for oss.
Noen ganger tenker vi altfor fort på hvordan vi skal klare disse endringene selv, men glemmer at Han er der for å hjelpe oss igjennom prøvelser. Han som ikke sparte sin egen sønn, for å vinne vår kjærlighet.
Så hvem lever vi for?
Oss selv?
Gjør vi det kan vi aldri komme inn i den planen Gud har for oss, og vi blir aldri det Han hadde planlagt oss til å bli! Vi vil vinne vennskap og kanskje til og med respekt ifra mennesker rundt oss, men vi vil ikke bære med oss Guds rike der hvor vi ferdes.
For Jesus?
Gjør vi det kommer vi inn i den planen Gud har for oss, og vi blir det Han hadde planlagt oss til å bli! Vi vil vinne vennskap, vi vil vinne respekt, og vi vil bære med oss Guds rike overalt hvor vi er. Jesus vil bli det mest naturlige i våre liv, og vi vil vinne mennesker for Guds rike.
Men hva er det som gjør at så mange ikke lever slik da?
Jeg vil påstå at det bunner ut i to ting.

For det første handler det om en vilje til å legge ned sitt eget liv, for å vinne det livet Han har for oss. Det betyr ikke at alt må bli perfekt på første forsøk, men at man er villig til å begynne å gå.

For det andre handler det om kunnskap. Kunnskap om hvem Gud er, Hans person, Hans vilje, Hans tanker osv.
Det handler om å gi Herren rett i livet. Det betyr at Bibelen MÅ være den øverste autoritet, og den MÅ leses.
Nå vil sikkert noen mene at jeg er lovisk som sier MÅ, men lykke til med å bli kjent med Herren uten dette!

Hvor mange er det ikke som sitter å venter på "en vakker dag", eller at en eller annen åpenbaring skal ramle ned i hodet på dem? Hvor innmari dumt det er å vente på noe som er tilgjengelig nå!
I Ordet har Gud åpenbart for oss alt det Han vil åpenbare, og det er viktigere enn noen gang at vi lærer oss til å "dykke" dypere enn noensinne ned i det.
Ikke for vår egen del først og fremst, men for at andre mennesker skal bli ledet til Jesus igjennom vår livsførsel og kunnskap om Gud.
Vi lever ikke lenger for oss selv, men for Han som har frelst oss. Så skylder vi å gjøre Hans vilje, og Hans vilje frelser mennesker rundt oss!!

Gå med glede inn i din fremtid med Herren, og stol på at Han leder deg, om du vil!

Noen dager, vanskeligere enn andre.......

Noen dager virker troen så fjern, avstanden til Herren oppleves som et enormt gap som ingen kan komme over. Det er som om vi, jeg og Jesus, står på hver vår side av dette gapet, og vi kan ikke nå hverandre. Uansett hvor hardt jeg prøver. Uansett hvor mye jeg vil. Det går bare ikke å komme over til den siden der Herren er.
Livet virker håpløst, og det er så mange grunner til å gi opp. Mange grunner til å bare si at nok er nok. Jeg orker ikke kjempe lengere, og "livet" forsvinner i meg. Jeg begynner å få dager som blir vanskeligere og vanskeligere. Blir fortere og fortere irritert og sur når jeg møter kristne som har et godt liv med Gud.
Kjemper imot synden som forsøker å lure meg, stemmene som forteller meg at det er greit å gi opp. Sliter med selve fundamentet jeg en gang stod på.
Er jeg bra nok, er jeg flink nok, er jeg nok?
Liker noen meg i det hele tatt, eller er alt påtatt kristen godhet?
Er jeg bra nok?

Tenk slik i det siste?

I Johannes evangelium sier Jesus, "jeg er veien, sannheten og livet, og ingen kommer til Faderen foruten igjennom meg."
Så hvorfor bruker vi så innmari mye tid på å finne vår egen vei til Gud, en vei vi garantert kommer til å gå oss bort på?
Jesus er veien, så hvorfor bruke din kostbare tid på å finne andre veier?
Jesus er sannheten, så hvorfor søke etter den alle andre steder?
Jesus er livet, så hvorfor fyller vi "livet" med så mye annet?

Løgntanker kommer stadig vekk for å hindre oss i å se at vi er bra nok for Gud, og betyr noe annet egentlig noe i forhold?
Han som har skapt alt, og alt i alle, Han elsker deg, og vil så gjerne at du vil være sammen med Han i evighet. Derfor døde Jesus på korset, ikke fordi du fortjente det, men fordi Han elsker deg.
Han gir deg på korset alle himlens nøkler, og vil bare at du skal begynne å låse opp dørene de passer til.

Vi kjenner alle til Johannes 3:16, "For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Er du i verden? Ja da gav Gud sin sønn Jesus, for at nettopp du kan tro og komme til Han i evighetenes evighet.

Er jeg bra nok? I Johannes 3:17 står det, "Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham."
Hvem skal kunne dømme deg når selv Jesus ikke vil gjøre det?

Hvem blir omtalt som "anklageren"? Satan blir beskrevet som en anklager, og det er selvsagt at han vil gjøre alt det som står i hans makt for å ødelegge relasjonen din med Jesus.
Men vi har ett navn som er over alle andre navn, en som bar verdens synd og skyld på sitt kors, en som har beseiret Satan, og Hans navn er JESUS!!!

Kom til Han, og la Han vise deg vei. La Han vise deg hvem du er i Guds øyne, hvor verdifull du er for Han som skapte hele universet.

La det bli en bro over gapet som skiller, en bro skapt av hjertekontakt mellom deg og din Far i himmelen.

La Jesus bli ditt livs kompass, og stol på at Han alltid leder deg på rette veier!

Gud velsigne deg!